{"id":14571,"date":"2021-07-01T16:34:45","date_gmt":"2021-07-01T14:34:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.software-developer-india.com\/hemmeligheten-bak-c-og-dens-popularitet\/"},"modified":"2021-07-04T14:21:05","modified_gmt":"2021-07-04T12:21:05","slug":"hemmeligheten-bak-c-og-dens-popularitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.software-developer-india.com\/no\/hemmeligheten-bak-c-og-dens-popularitet\/","title":{"rendered":"Hemmeligheten bak C ++ og dens popularitet"},"content":{"rendered":"\n

Hemmeligheten bak C ++ og dens popularitet<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n


C ++ er et objektorientert programmeringsspr\u00e5k som har eksistert veldig lenge. Spr\u00e5ket ble designet tidlig p\u00e5 80-tallet av en dansk datavitenskapsmann, Bjarne Stroustrup fra Bells Labs, som et svar p\u00e5 kravet fra den store systemprogramvaren om \u00e5 lage bedre organiserte og arkitekterte apper.<\/p>\n\n\n\n

Dette hjalp til \u00e5 svare p\u00e5 ettersp\u00f8rselen fra programvare med bedre ytelse og kapasitet. Etter hvert ble spr\u00e5ket adoptert av en stor sektor utviklere, spesielt av de som jobbet i telekommunikasjonsindustrien, og denne trenden fortsatte i evigheter til nye programmeringsspr\u00e5k viste seg.<\/p>\n\n\n\n

Attributter som kj\u00f8retidsytelse, kompatibilitet, plattformst\u00f8tte er store fordeler for store backend-systemer som brukes i telekommunikasjon, engineering, \u00f8konomi etc. Den leverer godt p\u00e5 alle tre hovedniv\u00e5er – klientsiden, backend-systemer, mellomvareservere. Opprinnelig var det ment \u00e5 v\u00e6re et klientsidespr\u00e5k, men med Android NDK brukes ogs\u00e5 programmeringsspr\u00e5ket mye i server-applikasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Bjarne Stroustrup jobbet med Simula, hovedspr\u00e5ket beregnet p\u00e5 simuleringer, men da det var for sakte til praktisk bruk, begynte han \u00e5 jobbe med C med Classes, et supersett av C. Hans m\u00e5l var \u00e5 komme opp med objektorientert programmeringsspr\u00e5k som var rask, rask og b\u00e6rbar. Det var i 1983 at spr\u00e5ket C med klasser ble konvertert til C ++, hvor «++» var en operat\u00f8r for inkrementering av en variabel.<\/p>\n\n\n\n

Og C ++ betyr ‘en bedre enn C’. Spr\u00e5ket ble implementert som et kommersielt produkt samme \u00e5r, selv om det enn\u00e5 ikke ble gjort til et offisielt spr\u00e5k. Nye standarder ble senere introdusert, og spr\u00e5ket utviklet seg jevnt og trutt, og im\u00f8tekomme brukernes krav.<\/p>\n\n\n\n

Dette multi-paradigmaspr\u00e5ket er virkelig et veldig popul\u00e6rt spr\u00e5k fordi det lar utvikleren strukturere de forskjellige delene av det samme programmet p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Og det anses \u00e5 v\u00e6re en av de raskeste rundt. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt stor hjelp for utviklere, ettersom det hjelper til med \u00e5 adressere flere utfordrende programmeringsmetoder, er det ingen tvil om at de nylig publiserte standardene er h\u00f8yt anerkjente i utviklermilj\u00f8et.<\/p>\n\n\n\n

Den utrolige ytelsen til dette spr\u00e5ket gj\u00f8r det til det riktige valget for \u00e5 utvikle spillmotorer, stasjon\u00e6re apper og spill. Du kan si at dette er noen av grunnene som bidrar til spr\u00e5kets popularitet.<\/p>\n\n\n\n

Spr\u00e5ket er der i mange av operativsystemene (iOS, Windows osv.), Og i AAA-spill med h\u00f8yt budsjett som Metal Gear Solid og Grand Theft Auto. Hvis du er en fan av det, vil du v\u00e6re glad for \u00e5 h\u00f8re at TIOBE-indeksen i mai 2017 plasserte den p\u00e5 3. plass. Det er et godt valg for klientsideutvikling for mobile plattformer som iOS og Android, og en passende l\u00f8sning for stasjon\u00e6re plattformer som Windows og Mac OS X.<\/p>\n\n\n\n

1) Sv\u00e6rt skalerbar<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Skalerbarhet er den st\u00f8rste styrken og hjelper utviklere med \u00e5 lage ressurskrevende apper. Hvis du leter etter en app med enorme ressurser, vil dette v\u00e6re et godt valg, spesielt hvis du planlegger \u00e5 lage en spillapp med 3D i, ville C ++ v\u00e6re perfekt.<\/p>\n\n\n\n

2) Sv\u00e6rt performant<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

\u00c5 v\u00e6re statistisk skrevet, gj\u00f8r spr\u00e5ket sv\u00e6rt performant. Dette er fordi koden er typekontrollert f\u00f8r utf\u00f8relse. Java er tett etter, men du kan si at C ++ er raskere, hvis du har en talentfull utvikler i teamet ditt.<\/p>\n\n\n\n

Det anbefales \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket ved hjelp av en mentor. OOP er enorm, og det er en veldig god sjanse for at en nybegynnerutvikler kan komme p\u00e5 villspor, spesielt n\u00e5r han setter seg ned for \u00e5 lage en spillapp. En ekspert p\u00e5 teknikkene vil v\u00e6re til stor hjelp ettersom ting kan bli kompliserte. Dette er fordi mye kode er involvert, og du trenger ekspertise i \u00e5 h\u00e5ndtere ting som minneadministrasjon.<\/p>\n\n\n\n

3) Stor fellesskapsst\u00f8rrelse<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Samfunnsst\u00f8rrelse er en viktig faktor n\u00e5r du velger et programmeringsspr\u00e5k. St\u00f8tte er livline for en ny akt\u00f8r. Jo st\u00f8rre samfunnet, jo flere mennesker i det, og de vil streve for \u00e5 gj\u00f8re apputvikling enkel og problemfri. Spr\u00e5ket har et imponerende utviklersamfunn, spesielt i Stack Overflow, Github og flere andre mindre m\u00f8tesamfunn.<\/p>\n\n\n\n

4) Utrolig kompatibilitet med C p\u00e5 alle spr\u00e5k<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Gjennom C-funksjonelle grensesnitt kan du sannsynligvis f\u00e5 tilgang til bibliotekene p\u00e5 enhetene dine. POSIX (dette er utenfor C \/ C ++) er et mye brukt bibliotek og kan st\u00f8tte ethvert bibliotek p\u00e5 nesten alle plattformer. Den leveres med et felles C API for standardtjenester. OpenGL \/ ES er en grafikkbibliotekst\u00f8tte for hvert operativsystem. Siden de ikke krever noen spr\u00e5kbindinger, gj\u00f8r runtime-konverteringer, marshal-datatyper osv., Kan du bruke begge disse bibliotekene direkte med disse bibliotekene.<\/p>\n\n\n\n

5) Fremtidens spr\u00e5k<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure><\/div>\n\n\n\n


Programmeringsspr\u00e5ket oppdateres hvert tredje \u00e5r, og viser at det har en bestemt plass i programmeringsverdenen. Den siste utgivelsen av C ++ var i 2017, og kjent som C ++ 17. Den neste forventes i 2020, og vil hete C ++ 20. En annen bemerket fordel med C ++ som vil v\u00e6re til nytte for deg i fremtiden, er at nesten alle konseptene, nye syntakser, blir undervist gjennom C ++. Dette gj\u00f8r det lettere \u00e5 skifte fra ett spr\u00e5k til et annet, s\u00e5 n\u00e5r du kan C ++, er du klar over de fleste av kjernekonseptene i programmering.<\/p>\n\n\n\n

Spr\u00e5ket har utmerket kapasitet til \u00e5 kj\u00f8re eldre koder. Det er mennesker som gr\u00e5ter seg hes at OOP er d\u00f8d, eller er i ferd med \u00e5 v\u00e6re d\u00f8d. Det er imidlertid langt fra sannheten. Du vil ogs\u00e5 bli overbevist om dette hvis du bes\u00f8ker jobbnettsteder for utviklere. Det er fortsatt tusenvis av jobber som ber om C ++ utviklere spesifikt.<\/p>\n\n\n\n

C ++ vokser, stadig i utvikling. Nye funksjoner blir lagt til regelmessig, noe som viser at den har utviklet seg med tiden, og vil fortsette \u00e5 gj\u00f8re det. S\u00e5 du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at det kommer til \u00e5 v\u00e6re et vanlig valg i flere \u00e5r til.<\/p>\n\n\n\n

Interessante artikler:
C ++ Secrets av blogspot.in<\/a>
Tips for \u00e5 forst\u00e5 C ++<\/a><\/p>\n\n\n\n

Bildekilde: Flickr.com\/ Alves \/ Iversen<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Forfatteren: Reema Oamkumar er engasjert som tankeleder p\u00e5 www.Software-Developer-India.com som er en del av YUHIRO Group. YUHIRO er en tysk-indisk bedrift som tilbyr programmerere til IT-selskaper, byr\u00e5er og IT-avdelinger.<\/p>\n