Pascal vs Fortran vs Perl vs Haskell vs COBOL

Pascal vs Fortran vs Perl vs Haskell vs COBOL

Introduksjon

Å velge riktig programmeringsspråk fra det enorme utvalget av språk kan virkelig være utfordrende. Det er så mange nye språk som kommer opp med jevne mellomrom, mens flere av de gamle fortsatt holder på. Å velge et programmeringsspråk vil selvfølgelig avhenge mye – av ekspertisen til programvareutviklingsteamet ditt, hva slags applikasjon du skal bygge, kompleksiteten til applikasjonen, utviklingstid, ressurser, tid til marked og så videre.

Ofte stoler bedrifter på kunnskapen og ekspertisen til utviklerteamet sitt før de velger programmeringsspråk. Dette beviste at språket burde passe godt med forretningsbehovene, ikke bare fordi et bestemt språk er trendy og populært. Dyktige utviklere er forsiktige når de velger programmeringsspråket fordi de vet at feil valg kan slå tilbake på dem.

Sammenligning av de forskjellige programmeringsspråkene

Med det i bakhodet, la oss sammenligne noen få programmeringsspråk:

Pascal vs Fortran vs Perl vs Haskell vs COBOL

På slutten av denne diskusjonen vil du ha en bedre forståelse av hvilken som passer best til dine prosjektkrav.

Pascal: Leverer en modulær tilnærming til programmering

Pascal, laget av Niklaus Wirth og oppkalt etter matematikeren Blaise Pascal, tilbyr en balansert tilnærming til programmering. Den har en strukturert og modulær tilnærming, og både nybegynnere og erfarne programmerere er ganske komfortable med å bruke den. Det lar utviklere definere komplekse strukturerte datatyper og bygge dynamiske og rekursive datastrukturer, for eksempel lister, trær og grafer.

Mange programmeringslærere bruker Pascal fordi det gjør dem i stand til å introdusere strukturerte programmeringsteknikker for elever. Pascal kan være en eksplosjon fra fortiden, men hvis den var sterk på 1970- og 1980-tallet, er den sterkere nå. Mange programmerere bruker fortsatt Pascal for plattformer, operativsystemer og prosessorer.

En annen grunn til populariteten til programmeringsspråket er fordi det er så nært det menneskelige språket, og har enkel og grei syntaks. Språket legger stor vekt på strukturert programmering, slik at du har vedlikeholdbar og organisert kode. Pascal kan brukes for små til mellomstore språk eller enkle programmeringsspråk der nyskapende språk ikke er nødvendig.

Fortran – Språket som brukes av vitenskaps- og ingeniørmiljøene

Fortran er også et ganske gammelt språk hovedsakelig ment for numeriske beregninger og vitenskapelig databehandling. IBM utviklet Fortran på 1950-tallet, og selv om programmeringsspråket kan være gammelt, er det fortsatt mye brukt for beregningsintensive områder. Eksempler kan være geofysikk, beregningsfysikk, numerisk værprediksjon, endelig elementanalyse, beregningsbasert væskedynamikk, krystallografi og beregningskjemi.

Populariteten til Fortran og tilgjengeligheten til et bredt spekter av biblioteker gjør det veletablert blant vitenskaps- og ingeniørmiljøene. Disse bibliotekene gjør det mulig for utviklere å bruke det store utvalget av funksjoner og verktøy slik at de kan utføre komplekse beregninger og simuleringer.

Programmeringsspråket støtter parallell programmering, noe som muliggjør renere kode og øker fremtidssikkerheten til koden din. Det er et utmerket valg for applikasjoner som krever tunge numeriske beregninger, simuleringer og vitenskapelig modellering.

Fortran fornyer og utvikler seg hele tiden. Det er faktisk mye bedre enn C/C++ og har gjort større fremgang på visse områder.

Programmeringen har en streng bakoverkompatibilitetspolicy, og er derfor et åpenbart valg for langsiktige kompatibilitetsbehov. Mange foretrekker fortsatt å bruke Fortran på grunn av funksjonene.

Imidlertid er det noen ulemper ved å bruke Fortran, hovedsakelig for moderne verktøy som byggesystemer og pakkeadministratorer. Den har ikke engang et standardbibliotek eller et blomstrende fellesskap med åpen kildekode. Det er ikke så fleksibelt eller allsidig som dagens moderne språk.

PERL – Kraftig i tekstbehandling og automatisering

PERL, forkortelse for Practical Extraction and Reporting Language, er det ideelle valget for tekstbehandling, strengmanipulering og automatiseringsoppgaver. Systemadministratorer og utviklere som jobber med oppgaver som å analysere loggfiler, trekke ut data og automatisere repeterende handlinger foretrekker å bruke PERL på grunn av dens fleksible syntaks og kraftige støttefunksjoner for regulære uttrykk.

Manipulering av tekst er nummer én og den kraftigste funksjonen til PERL, og det er ikke rart fordi programmeringsspråket har vært goto-språket for regex, HTML-parsing, JSON-manipulasjon osv. i mer enn 30 år. Språket er dermed perfekt for å gjøre oppgaver som å manipulere, trekke ut og transformere strenger.

Programmeringsspråket gir også støtte for app-utvikling på tvers av plattformer, og fungerer unisont med mark-up språk som HTML, XML etc. brukes i ulike oppgaver som webutvikling, databasetilgang, logganalyse eller web-crawling.

Utviklere kan bygge inn språket i webservere og databaseservere fordi det er et språk som kan bygges inn. For tiden bruker utviklere PERL til å administrere skybaserte tjenester for å utvikle apper integrert med talegjenkjenning, sekvensering av genomer etc.

Det er åpenbart at PERL ikke er utdødd, utviklere bruker fortsatt programmeringsspråket, og fortsatt i de beste årene. PERL 7 er det beste beviset på det. Dette er fordi selv om nye teknologier har blitt introdusert, har viktigheten av PERL aldri blitt mindre, fordi språket har vært i utvikling og fortsatt tilbyr utmerkede løsninger.

Haskell: Funksjonell kapasitet for komplekse applikasjoner

Haskell er et funksjonelt programmeringsspråk og er kjent blant programmeringsspråkkretsene som et kortfattet, høyt nivå, praktisk og veldig raskt språk. Samtidighet i Haskell er enkelt sammenlignet med andre programmeringsspråk. Den har flere høykvalitetsbiblioteker og et veldig sterkt og støttende fellesskap, spesielt for parallellitet og samtidighet.

Haskell har imidlertid en bratt læringskurve, og brukes i akademia og industri. Den lar deg skrive kortfattet og vedlikeholdbar kode for komplekse applikasjoner og dermed perfekt for komplekse applikasjoner. Utviklere bruker programmeringen der korrekthet og sikkerhet er det viktigste, for eksempel økonomisystemer og kompilatorer.

Derfor bruker utviklere det til prosjekter der vedlikehold, korrekthet og uttrykksfull kode er avgjørende.

COBOL – valget for Legacy Systems og Enterprise Software

COBOL er forkortelse for «Felles forretningsorientert språk, og har eksistert siden 1950. Dette språket brukes hovedsakelig i eldre systemer og bedriftsprogramvare. Språket ment eksklusivt for databehandling, stormaskinmiljøer og forretningsapplikasjoner. På grunn av sitt sterke fokus på datamanipulering og -behandling, har COBOL blitt et uerstattelig valg for komplekse og kritiske forretningsoperasjoner.

Det er noen som mener at COBOLs syntaks og design er noe arkaisk, men det er noen som tror sterkt på språkets evner.

Konklusjon

Fra ovenstående er det åpenbart at hvert av programmeringsspråkene har sin egen bruk og formål. Men ta en titt på dem i en veldig kort kortfattet beskrivelse:

Pascal er perfekt for nybegynnere og små prosjekter på grunn av sin balanserte tilnærming.

Fortran er go-applikasjonen for numeriske beregninger.

Perl er bare fantastisk med sin allsidighet for tekstbehandling, manipulering og automatisering.

Haskell er det ideelle valget på grunn av sin funksjonelle eleganse for komplekse bruksområder

COBOL er stedet du bør satse på for eldre systemer og bedriftsprogramvare.

Interessante lenker:

Velg riktig programmeringsspråk for prosjektet ditt

Mer informasjon om Fortran

Bilder: Canva

Forfatteren: Sascha Thattil jobber på Software-Developer-India.com som er en del av YUHIRO Group. YUHIRO er en tysk-indisk bedrift som tilbyr programmerere til IT-selskaper, byråer og IT-avdelinger.